På samme måte som de tradisjonelle håndformene ble standarisert, fikk også det vanligste våpene standariserte former.
Daoshu er bruken av sabel og er preget av raske hugg og kraftige bevegelser. Sabelformer sammenlignes ofte med en tiger i angrep.
Jianshu er bruken av sverd og er preget av store estetiske bevegelser og stikking. Fordi det dobbelbladede sverdet er så lett, trenger utøveren finesse og ikke bare rå styrke. Sverdformer sammenlignes derfor ofte med en flygende føniks.
Gunshu er bruken av stokk og er preget av store flytende bevegelser. Stokken er det eldste våpenet i kinesisk wushu og kalles derfor ofte «alle våpens far».
Qiangshu er bruken av spyd og er preget av stikking og store flytende bevegelser, noe som gjør at spydformen ofte sammelignes med en flytende drage.
Nandao er bruken av sydlig sabel og er preget av kraftige hugg og et agressivt fotarbeid.
Nangun er bruken av sydlig stokk og fremstår som mindre sirkulært i bevegelsene enn Gun, og er preget av praktiske bevegelser som leveres med en ødeleggende kraft.